Forbrødring på sprog

(tilegnet Torhild Matre)

 

I en baghave

et sted på Lolland

sidder en digter

blandt muntre dansker.

 

Kvelden er solrig,

latteren runger;

den norske poet

har ingen vansker

 

at skabe de ord

som priser dagen,

når hun nemt med brod

stemningen gransker.

  

                           Harald Slaatrem, juli 2014

 

             

Sult og Avsmak Appetite and Distaste

Ny dag på Kreta, A new day in Crete,

en årlig lise.       an annual release.

Vekkes                Awakened

hver morgen,  by pigeons,

av tyrkerduer.  each morning lends 

                               peace.

 

Stranden i fokus,  The beach in focus,

først vil jeg spise.              but first I would eat.

Bordet pent dekkes,        The table tidy,

med ost og druer...          laid with bread and meat...

 

Jeg har dette folk,               I have honestly learned,

sant lært å prise.                 to praise these lands.

EUropa byr mer                    EUrope is offering

pålegg og truer.                   nothing that stands.

 

Den arme greker                  The despondent Greek

vil verden vise,                      will prove on the whole,

at ingen malurt                     that no agony

sjelen hans kuer!                  can mangle his soul!

 

                Harald Slaatrem, July 2015

 

 

JEG SER, anno 2016

(fritt etter Sigbjørn Obstfelder)

 

Jeg ser den glidende tendens,

jeg ser den grå eminense,

jeg ser det blodige alvor.

 

Dette er altså pedagogikken.

Dette er altså barnas fremtid.

 

Noen gråter !

 

Jeg ser de høye vyer,

jeg ser de tusende fortvilte,

jeg ser den fjernende fantasi.

 

Dette er altså skolen.

Dette er altså 6-åringers hverdag.

 

De tårevåte barneøyne møter meg. Leken ble borte.

 

Jeg ser de velmenende byråkrater,

jeg ser de tikkende stoppeklokker,

jeg ser de pressede barnesinn.

 

Hvor de unge skuldre tynges.

 

Jeg ser, jeg ser...

Jeg er visst kommet på kant med hva som teller ! 

Der er så underlig...

                                               Harald Slaatrem

Kjærlighet

Der borte i veikanten ligger

et eller annet jeg trekkes mot

hva er det som hjertet mitt trigger  ?

jeg ser kun ubestemmelig rot

 

Og jo, en rot kan spire seg rik

med ømhet og omtanke vannet

vokser hver sarte gren seg unik

til treet fortrolig er dannet

 

Kjærlighet er som roten sin art

forgrener seg ut i langsom fart

strekker på seg som beste drømmen

herlig å stå i verste strømmen

                        Harald Slaatrem

 

Kjære Kjærlighet

Toner fra Din Guddom

favner mine våte øyne

 

Ved Din tindrende Væren

smiler blikket mitt

 

Ditt inderlige Gry

frigjør pusten min

 

For å oppdage Ditt Vesen

fortærer jeg mot

 

Rystende enkelt

lærer Du meg å være og se

 

Av Dine høye Frekvenser

blir jeg mør

 

Ved at Du er så ram

fylles jeg av takk

 

Din stormende Flo

former sjelen min frodig

 

Siden

kommer forklarelsen ...

 

                 Harald Slaatrem

 

Tøysevers for par

Ride, ride ranke

si meg hvor skal 

ferden gå ...

 

Blide, blide blanke

livets gang er 

her og nå

 

Tiden lang i tømme

krammen 

om din lanke

 

Siden kan vi drømme ...

sammen

hånd i hanke

                Harald Slaatrem

Nyttårsvilje 2022

Se på mitt morsomme fjes,

det tillater seg å skinne ! 

Jeg jubler meg nesten hes

av livslyst på alt å vinne.

 

Hva pågår under min hud ? 

leken sevje rundt seg baner.

Jeg polerer all min skrud

og priser mine organer.

 

Gleden å agere fri

kjennes nær som å bli svanger

av nektar for edel gli'

når sjelen frembyr presanger ..

         Harald Slaatrem  2. jan 2022

underbar stemme

Jeg er blitt svanger

av en kvinnes myke stemme.

De skjønne klanger,

alt mitt øre kan fornemme,

hamstres for natten:

En røst jeg aldri vil glemme.

Den edle skatten

er umulig å omklemme. 

 

Akutt et minne

svømmer uanmeldt i tanker

om denne kvinne;

hjertet rykker til og banker. 

Hennes pust oser

av vellyd jeg sulten sanker.

Smaken av gloser

jeg nyter som fullblods dranker.

 

Mitt sinn ris av en brann.

At noe slikt går an ? 

Hun har jo barn og mann ...

                Harald Slaatrem 

EN GYLDEN STUND

En hann av idasblåvinge

har funnet fristed i tillit

 

Det sarte vesen sin visitt

former med ett en union

 

på ytterste fingertuppen 

en duo i ydmyk stillhet

 

"Du vakre, skjønne skapning"

hvisker hennes hjerte berørt

 

Aner han at disse sekunder 

er som manna for den tenkende ?

 

Slik opplevelse av fylde

som sunt levebrød for sjelen

            Harald Slaatrem

Sydenferie 98

Ditt blikk er bejaende,

så frydefullt ømt og fro.

Jeg feirer hurra'ene 

som jubler i alt mitt blod.

 

Du veiver med lårene,

jeg stryker ditt bløte kinn.

Du blusser bedårende,

jeg smelter i kropp og sinn.

 

De krevende leppene,

ditt lystige lekne smil;

jeg leer meg steppende

med bevende røst febril:

 

"Jeg flår av bikinien,"

slik hvisker jeg yr og mør.

"Jeg værer sjasmin i den,

du syder av søt odør."

 

Din rumpe spill levende,

to dirrende brune spir,

gjør tungen min slevende

ved smaken av eliksir..

          Harald Slaatrem

Til min sjelevenn..

Gjør storm og saltvann deg pjusk ?

Knapt ! La dine øyne tindre.

På ditt sjøtokt dette husk:

Viktigste ferd er din indre.

 

Fortidens bølger og kval

behøver ei evig feste.

Hei, hvisker din edle mal:

"Fra nå ruler kun mitt beste."

 

Jeg heier på deg for alt

hva ditt hjerte kan begjære;

pst... ikke ta steget halvt

om du vil deg skatter forære..

                Harald Slaatrem   nyttår 21/22