Since Those We Love And Those We Hate

Since those we love and those we hate,

With all things mean and all things great,

Pass in a desperate disarray

Over the hills and far away:

 

It must be, Dear, that late or soon,

Out of the ken of the watching moon,

We shall abscond with yesterday

Over the hills and far away.

 

What does it matter ? As I deem,

We shall but follow as brave a dream

As ever smiled a wanton May

Over the hills and far away.

 

We shall remember, and, in pride,

Fare forth, fulfilled and satisfied,

Into the land of Ever-and-Aye,

Over the hills and far away.

                William Ernest Henley

 

Dem Vi Har Kjær Og Hater Mest

 

Dem vi har kjær og hater mest,

Alt som ter seg usselt og best,

Surrer forbi og går på en smekk

Over alle fjell og langt vekk:

 

Så la det skje med tidens gang,

At ut av månens strålefang,

Skal vi fjerne gårsdagens knekk

Over alle fjell og langt vekk.

 

Hva som teller ? Ikke forsøm

Å følge den dristigste drøm

Lik en ellevill heftig bekk

Over alle fjell og langt vekk.

 

Vi skal minnes, og, med stolte drag,

Dra hen, hele og i godt lag,

Til landet med himmelske trekk,

Over alle fjell og langt vekk.

            gjendiktet Harald Slaatrem

Passing By

There is a Lady sweet and kind,

Was never face so pleased my mind;

I did but see her passing by,

And yet I love her till I die.

 

Her gesture, motion, and her smiles,

Her wit, her voice my heart beguiles,

Beguiles my heart, I know not why,

And yet I love her till I die.

 

Cupid is winged and doth range,

Her country so my love doth change:

But change she earth, or change she sky,

Yet will I love her till I die.

                   Anonymous

 

Passerer forbi

 

Der er en Kvinne skjønn og linn,

Det fjes har flammet opp mitt sinn;

Et glimt av hun og jeg ble ør,

Jeg elsker henne til jeg dør.

 

Fakter, gange, og hennes smil,

Vidd og stemme gjør meg viril,

Mitt hjerte ler med fullt av glør,

Jeg elsker henne til jeg dør.

 

Cupido i sitt rike rår,

Min elskling ryster der ny vår:

Men om hun endrer nord og sør,

Jeg vil hun elske til jeg dør.

              gjendiktet Harald Slaatrem

This Be The Verse

They fuck you up, your mum and dad.

They may not mean to, but they do.

They fill you with the faults they had 

And add some extra, just for you.

 

But they were fucked up in their turn

By fools in old-style hats and coats,

Who half the time were soppy-stern

And half at one another's throats.

 

Man hands on misery to man.

It deepens like a coastal shelf.

Get out as early as you can,

And don't have any kids yourself.

            Phlip Larkin ( 1922-85)

 

Dette Er Det Verset

 

De skader deg, din mor og far.

De mener ikke det, å nei.

De pøser på med feil de har

Og gir litt ekstra, rett til deg.

 

Men de ble skadet i sin tur

Av tullinger i slitte klær,

Som halvveis var på gråten sur

Og tråkket støtt på andres tær.

 

All pine lar vi gå i arv.

Den fester seg som dyp sjete.

Straks kom deg ut og skjerm ditt tarv,

Og egne barn er syk ide.

                gjendiktet Harald Slaatrem

This Be The Worst

They tuck you up, your mum and dad,

They read you Peter Rabbit, too.

They give you all the treats they had

And give some extra, just for you.

 

They were tucked up when they were small,

(Pink perfume, blue tobacco-smoke),

By those whose kiss healed any fall,

Whose laughter doubled any joke.

 

Man hands on happiness to man,

It deepens like a coastal shelf.

So love your parents all you can

And have some cheerful kids yourself.

              Adrian Mitchell (1932-)

 

Dette Er Det Verste

 

De nærer deg, din mor og far,

De leser for deg, Peter Pan.

De øser opp med glød de har

Og gir deg mer, ja er spontan.

 

Da de var små de skattet var,

(Parfyme rosa, lukt av skrå),

Av folk med kos og varme svar,

Hvis latter høyt i luften lå.

 

Å arve lykke det går an,

Den fester seg som dyp sjete.

Så elsk foreldre alt du kan

Ha muntre barn som er et pre.

                gjendiktet Harald Slaatrem

Crossing the Bar

Sunset and evening star,

And one clear call for me !

And may there be no moaning of the bar,

When I put out to sea,

 

But such a tide as moving seems asleep,

Too full for sound and foam,

When that which drew from out the boundless deep

Turns again home.

 

Twilight and evening bell,

And after that the dark !

And may there be no sadness of farewell,

When I embark;

 

For though from out our bourne of Time and Place

The flood may bear me far,

I hope to see my Pilot face to face

When I have crost the bar.

                 Alfred, Lord Tennyson (1809-92)

 

Å Krysse en Sandgrunne

 

Solnedgang, stjernenatt,

Det tegnet gjør meg klar ! 

Må seilas over den banke skje glatt,

Når ut til sjøs jeg drar,

 

Men dette tidevann flyter i blund,

Bortenom ul og brott,

Når det som trakk fra den dypeste grunn

Drar hjem så smått.

 

Skumring, skipsklokkens låt,

Siden mørke seg snor !

Og må avskjed ei skje i sorg og gråt, 

Når jeg går ombord;

 

Til vårt reisemål vi har fast billett

Idet jevn bør meg tar,

Jeg håper å møte min Los beredt

Når jeg har skrådd den bar.

            gjendiktet Harald Slaatrem

Rules and Regulations

A short direction

To avoid dejection,

By variations

In occupations,

And prolongation

Of relaxation,

And combinations

Of recreations,

And disputation

On the state of the nation

In adaptation

To your station,

By invitations

To friends and relations,

By evitation

Of amputation,

By permutation

In conversation,

And deep reflection

You'll avoid dejection.

 

Learn well your grammar,

And never stammer,

Write well and neatly,

And sing most sweetly,

Be enterprising,

Love early rising,

Go walk of six miles,

Have ready quick smiles,

With lightsome laughter,

Soft flowing after.

Drink tea, not coffee;

Never eat toffy.

Eat bread with butter.

Once more, don't stutter.

Don't waste your money,

Abstain from honey.

Shut doors behind you,

(Don't slam them, mind you.)

Drink beer, not porter.

Don't enter the water

Till to swim you are able.

Sit close to the table.

Take care of a candle.

Shut a door by the handle,

Don't push with your shoulder

Until you are older.

Lose not a button.

Refuse cold mutton.

Starve your canaries.

Believe in fairies.

If you are able,

Don't have a stable

With any mangers.

Be rude to strangers.

 

Moral: Behave.

               Lewis Carroll (1832-98)

 

Regler og Normer

 

En kort instruksjon

For å unngå depresjon,

Ved varieteter 

I aktiviteter,

Og forlenging

Av avspenning,

Og kombinasjoner

Av rekreasjoner,

Og en analyse

Av landets paralyse

I adapsjon

Til din misjon,

Ved invitasjoner

Til venner og relasjoner,

Ved gardering

Mot redusering,

Ved variasjon

I konversasjon,

Og dyp refleksjon

Vil du unngå depresjon.

 

Lær din gramatikk,

Uten svær panikk,

Skriv pent og fjellstødt,

Syng helst også søtt,

Vær vital og smart,

Stå opp i en fart,

Gå titt en lang tur,

Ha et smil på lur,

Med liflig latter,

Myk og fri atter.

Drikk te, ei kaffe;

Som kan seg straffe.

Spis brødet med smør.

Og skiven blir mør.

Med penger vær sparsom,

Med søtsaker varsom.

Bak deg lukk dører,

(Vern sarte ører.)

Drikk øl fremfor sprit.

Om svømming er slit

Fall ei overbord.

Sitt tett ved ditt bord.

Ved levende lys,

Hold inne ditt nys.

Skal du folk knubbe

Må du bli gubbe.

Mist ikke en knapp.

Sky kaldt kjøtt i papp.

Sult ut ditt husdyr.

Sterk tro er sunt utstyr.

Gi deg dette kall,

Ha ikke en stall

Med krybber for lam.

Mot gjester vær ram.

 

Moral: Oppfør deg.

            gjendiktet Harald Slaatrem

To The Virgins, To Make Much Of Time (Carpe Diem)

Gather ye rosebuds, while ye may,

Old time is still a-flying:

And this same flower that smiles today

Tomorrow will be dying.

 

The glorious lamp of heaven, the sun,

The higher he's a-getting,

The sooner will his race be run,

And nearer he's to setting.

 

That age is best which is the first,

When youth and blood are warmer;

But being spent, the worse, and worst

Times still succeed the former.

 

Then be not coy, but use your time,

And, while ye may go marry:

For having lost but once your prime

You may for ever tarry. 

                  Robert Herrick (1591-1676)

 

Råd Til Jomfruene Om Å Utnytte Tiden Godt (Grip Dagen)

 

Piukk alle roser, mens du formår,

Tiden flyr brått om våren:

Den blomst i dag som smilende står

Vil råtne hen i morgen.

 

Jo mer Solen i herligste glød,

Stråler som ildfull stjerne,

Dess snarere vil den miste lød,

Og slukne i det fjerne.

 

Den første alder er alltid best,

Av ungdom, sjarm og varme;

Men har du forspilt den tiden mest,

Gis ingen trøst, du arme.

 

Så lev ditt forår, og vær ei brydd,

Gift deg mens du kan, jente:

For om din beste alder har flydd

Må du forgjeves vente.

                gjendiktet Harald Slaatrem

The Reassurance

About ten days or so

After we saw you dead

You came back in a dream.

I'm all right now you said.

 

And It was you, although

You were fleshed out again:

You hugged us all round then,

And gave your welcoming beam.

 

How like you to be kind,

Seeking to reassure.

And, yes, how like my mind

To make itself secure.

               Thom Gunn (1929-2004)

 

Beroligelsen

 

Da ti dager var gått

Etter vi så deg død

Kom du att i en drøm.

Alt bra med meg, det lød.

 

Og det var deg, til tross

For du var som fossil:

Du klemte alle oss,

Og sendte velkomst-smil.

 

Så likt deg å tre inn,

Og blidgjøre oss vel.

Og, ja, så likt mitt sinn

Å trygge det helt selv.

              gjendiktet Harald Slaatrem

 

 

The Ideal

This is where I came from.

I passed this way.

This should not be shameful 

Or hard to say.

 

A self is a self.

It is not a screen.

A person should respect

What he has been.

 

This is my past

Which I shall not discard.

This is the ideal.

This is hard.

              James Fenton (1949-)

 

Idealet

 

Her er hvor jeg kom fra.

Gikk på denne sti.

Det er ikke skamfullt

Eller hardt å si.

 

Et selv det er et selv.

Det er ei et skue.

Du bør kunne ære

Alt du var før nuet.

 

Dette er min fortid

Som ikke røpes her.

Det er idealet.

En oppgave så svær.

           gjendiktet Harald Slaatrem

First Love

I ne'er was struck before that hour

With love so sudden and so sweet,

Her face it bloomed like a sweet flower

And stole my heart away comlete.

My face turned pale as deadly pale,

My legs refused to walk away,

And when she looked, what could I ail ?

My life and all seemed turned to clay. 

 

And then my blood rushed to my face

And took my eyesight quite away,

The trees and bushes round the place

Seemed midnight at noonday.

I could not see a single thing,

Words from my eyes did start -

They spoke as chords do from the string,

And blood burnt round my heart.

 

Are flowers the winter's choice ? 

Is love's bed always snow ? 

She seemed to hear my silent voice,

Not love's appeals to know. 

I never saw so sweet a face

As that I stood before.

My heart has left its dwelling-place

And can return no more.

                John Clare (1793-1864)

 

Første Kjærlighet

 

Jeg ble fenget av en dose

Med sødmefull pust så brutalt,

Hun blomstret den skjønne rose

som smeltet hjertet mitt totalt.

Mitt ansikt bleknet som et lik,

Alt i meg var et paradoks,

Av hennes blikk skrantet jeg slik ? 

Mitt liv syntes omskapt til voks.

 

Til hodet mitt styrtet alt blod

Og øyesynet gikk i ring,

Trær og busker der rundt omkring

De lettet fra bakken og lo.

Jeg så knapt en eneste ting,

Ord fra øynene mine rant -

De lød mer som toner i kling,

Og blodet rundt hjertet mitt brant.

 

Er blomster vinterens trøst ? 

Er elskovsseng alltid snø ?

Hun syntes visst min stille røst,

Ikke elskovs-bønn betød.

Jeg sjelden så slikt ansikt søtt

Som fikk meg til å skake.

Hjertet er fra sitt reir forstøtt

Og kan ei fly tilbake. 

            gjendiktet Harald Slaatrem

Happy the man

Happy the man, and happy he alone,

He who can call today his own:

He who, secure within, can say,

Tomorrow do thy worst, for I have lived today.

Be fair or foul or rain or shine

The joys I have possessed, in spite of fate, are mine.

Not Heaven itself upon the past has power,

But what has been, has been, and I have had my hour.

                            John Dryden (1631-1700)

 

Lykkelige mann

 

Lykkelig den mann, og han alene,

Som kan kalle denne dag sin ene:

Han som kan si, med indre ro,

Ja fæl imorgen, for i dag levde jeg fro.

Vær grei og vrang og stri og linn

Gleden jeg har eid, på tross av skjebnen, er min.

Selv ei himmelen over fortiden har makt,

Hva har vært, har vært, og jeg har hatt mitt livs akt.

                              John Dryden (1631-1700)